Om norsk folkemusikk og visesang

  • Norsk folkemusikk

Før 1840 var det begrenset med skriftlige kilder til folkemusikk i Norge. Opprinnelig hadde disse en tydelig kristen innflytelse. Ettersom forskningen på feltet fortsatte, ble det også funnet klare mytiske og eventyrforbindelser til folkemusikk. Samlet var hensikten med folkemusikk å skape udownloadnderholdning og dans.

Norsk folkemusikk kan deles inn i to kategorier: instrumental og vokal. Som regel er instrumental folkemusikk ensbetydende med dansemusikk. Norske folkedanser er sosiale danser, og vanligvis utført av par, selv om det finnes en rekke separate danser så vel som halling. Norge har svært lite seremoniell dans karakteristisk for andre kulturer. Tradisjonelle danser er normalt referert til som bygdedans (landsby- eller regionaldans). Disse dansene ble ofte knyttet til de viktigste hendelsene i det landlige liv: bryllup, begravelser og tradisjonsrike fester som jul.

Tradisjonell samisk musikk er sentrert rundt en bestemt vokalstil som kalles joik. Opprinnelig refererer joik bare til én av flere samiske sangstiler, men ordet blir ofte brukt for å referere til alle typer tradisjonell samisk sang.

Tradisjonell nordgermansk, norsk vokalmusikk inkluderer kvad, ballader og korte, ofte improviserte sanger, blant de vanligste typene. Arbeidssanger, salmer, tralling og gamle trykte visehistorier har også vært populært.

Norge deler mange nordiske dansemusikktradisjoner med sine naboland Sverige og Danmark, hvor det mest typiske instrumentet er fele. I norsk folkemusikk er det mest karakteristiske instrument hardingfele, som ser ut som, og spilles som, en standard fiolin. Denne finnes imidlertid kun i den vestlige og sentrale delen av landet. Hardingfela dateres tilbake til rundt 1700 og skiller seg fra den vanlige fela på mange måter. Den viktigste av disse er at den har en mindre buet bro og gripebrett. Således spiller den på to strenger mesteparten av tiden. Hardingfeletradisjonen er rik og mektig. Kunstformen ble overført muntlig, og “læremesterens” kunnskaper var en av de viktigste aspektene for en hardingfelespillers utvikling.